Leggeanvisning belegningsstein

Utgraving

Er det jord eller andre telefarlige masser på området hvor steinen skal legges, må disse fjernes. Benytt snor til å merke opp området. Grav ut dybde på ca. 20-30cm for gangtrafikk og ca. 30-40 cm for områder med bilkjøring (private gårdsrom og lignende). Lurt å beregne ca. 15-20 cm bredere på sidene, da har man grei plass til kantsikring.

Oppbygging av underlag

Fiberduk

Når området er gravd ut, start med å legge ut en fiberduk i bunn. Fiberduken skaper et fysisk skille, og dette hindrer massene i å blande seg. Dette er viktig for at underlagmassene skal bevare sine egenskaper over tid, og ikke miste dreneringsevne. Fiberduk kan med fordel legges med ca. 50 cm overlapp der den eventuelt må skjøtes.

Bærelag

Den første delen av underlaget er det som kalles for bærlag. Til dette benyttes bærelagsgrus gjerne fraksjon 0/30, 0/32 eller tilsvarende. Det skal være en relativt grov grusmasse, som også inneholder finstoff. Massen skal pakke seg og være stabil, samtidig som den er drenerende. Singel/pukk som ikke innholder finstoffer bør i utgangspunktet ikke benyttes. Dette fordi det er masse med relativt mye ”hulrom”, og man risikerer da at settesanden overtid vil kunne vaskes nedover i bærelaget. Bærelagsmassene bør ved utlegging komprimeres for hver ca. 15 cm. Rett av og få med riktig fall. Bærelagets overflate bør være så slett som mulig, slik at settesanden får en relativt lik tykkelse over hele området.

Settelag

Som settesand er steinstøv/subbus 0/5 og 0/8 mest brukt. Tilsvarende masser kan også benyttes. Settesanden bør ha en tykkelse på ca. 4-5 cm før komprimering. Settelaget legges ut og rettes av. Lirer og rettholdt er svært gode hjelpemidler i forbindelse med avretting. Komprimer så lett med platevibrator. Viktig og ikke å komprimere for mye. Settelaget skal være i stand til å ta opp eventuelle ujevnheter i belegningssteinen, når man til slutt kjører over med vibratorplate. Lirer og rettholt er et ypperlig hjelpemiddel i forbindelse med avretting av settelag. Som lirer kan man for eksempel bruke to stålrør. Disse legges parallelt og justeres til rett nivå og helling. Lirenes overside skal nå ligge i nivå med steinens underside. Benytt så en rettholt og trekk av overflødig masse. Lirene ligger til det er ferdig komprimert på området. Lirene fjernes, sporene fylles og stampes.

Fall Å opparbeide tilstrekkelig fall er viktig for et godt resultat. Blir vann liggende på belegningssteinen, kan dette føre til isete områder vinterstid. Det kan også føre til at mer vann enn nødvendig trenger inn i underlagsmassene, noe som igjen kan føre til telehiv og skader på grunnarbeidet. Tommelfingerregelen sier at fall skal være fra ca. 2 cm per meter. Vann ledes til dreneringsrenner eller ut i terrenget. Det er ulike måter å lage fall på. Ensidig helling, takprofil (høyeste på midten) og buekontruksjon er nok de vanligste. Vannet kan ledes til dreneringsrenner

Kantsikring

Kantsikring hindrer utglidning på ender/hjørner og er med på å holde belegningssteinen sammen. Det er ikke nødvendig med kantsikring, der steinen grenser mot en fast bygning eksempelvis en grunnmur. Type kantsikring, avhenger av hvor stor belasting det aktuelle området har. Er det områder med kun gangtrafikk, eksempelvis mot plen, er kantlister i plast som festes til underlaget med jordspiker en rimelig og enkel løsning. Slike lister fungerer imidlertid kun i tilfeller der belegningssteinen og tilstøtende områder har noenlunde samme høyde. For tyngre belastede områder, for eksempel innkjørsler med personbilkjøring, bør kantstein enten i granitt eller betong benyttes. Det anbefales å montere kantstein før man legger belegningssteinen. Ovenfornevnte plastlister monteres eventuelt etter at belegningsstein er lagt.

Monteringsanvisning kantstein

Legging av belegningsstein

Det er anbefalt å legge stein fra flere paller samtidig. Det kan være små fargenyanser fra pall til pall, og finest resultat får man om dette spres ut. Leggeretning bør på områder med bilkjøring være på tvers av kjøreretningen. Ta utgangspunkt i en rett vegg. Man kan med fordel starte med å legge en rad med hele steiner ytterst, det som kalles et rulleskift. Dette virker stabiliserende, samtidig som det gir en estetisk fin avslutning ut mot kantene. Videre legges steinen i halvforbandt. Det er viktig jevnlig å kontrollere retningen (at hver enkelt rad er helt rett) og foreta eventuelle justeringer fortløpende. Strekk gjerne opp snor, det gjør det enklere å følge med på retningen. Kapp og tilpass steiner med vinklesliper eller steinsaks.

Fuging

Forbruk er ca. 1 sekk (25kg) pr. 10m² belegningsstein. Fugesanden kostes utover steinen og ned i fugene. Fyll fugene etter beste evne. Kjør så over med platevibrator for å komprimere. Benytt fortrinnsvis platevibrator med gummibelegg. Etter komprimering etterfyller man fugene der det er nødvendig. Kost bort overflødig fugesand, og man er i utgangspunktet ferdig. De første månedene etter at steinen er lagt, kan det imidlertid være nødvendig å etterfylle litt i fugene her og der. Ha derfor liggende litt fugesand til det formålet. Ta etter det en status ca. en gang i året, og etterfyll fugene der det eventuelt måtte være nødvendig. Det skilles mellom to hovedtyper fugesand, vanlig og herdende. Herdende fugesand er bedre i forhold til ugress, maur og gir generelt mindre vedlikehold. Den er imidlertid noe dyrere og litt mer krevende å fuge med. Herdende fugesand har egne bruksanvisninger som man må følge. Vil anbefale å lese litt om de ulike fugesandene før man bestemmer seg for hvilke type som skal benyttes.

Lykke til med jobben!